fredag 28. januar 2011

Super                                       
I 2009 kom Endre Lund Eriksen ut med ungdomsboka Super. Her får vi møte Julie som lengter etter en forandring. Hun vil ikke lenger være den stille og forsiktige, blinde jenta som aldri har vært på en eneste fest i hele sitt liv. Vi får følge Julie gjennom en drastisk forandring og møter med nye, spennende mennesker. Og man får seg litt av en overraskelse når historien plutselig tar en helt annen vending.
Julie har klart å lure seg til å være hjemme alene en hel uke. Imens er foreldrene på ferie i sørligere strøk og tror at Julie er på sommerleir. Julie har satt seg opp en liste over ting som hun aldri har gjort før, og denne listen skal hun fullføre i løpet av uken. Hun skal kjøre bil, drikke seg full, kysse, om så en jente, og balansere på broen. Midt oppi alt dette møter hun Jomar som nettopp har flyttet inn i naboleiligheten. Jomar vil hjelpe henne med å fullføre listen og de blir etter hvert enige om at lista gjelder for begge. Julie synes Jomar er veldig interessant, men det er likevel noe ved han som skremmer henne. Og det viser seg etter hvert at Jomar ikke er helt den personen han utgir seg for å være.
Julie er 15 år og blind. Det at hun har et handikap har preget livet hennes en del, og gjort at hun har blitt en stille og forsiktig jente som er engstelig for å gjøre nye ting. Men dette vil hun ha en slutt på og gjør alt hun kan for å bli en tøff og kul person. Jeg synes at Julie prøver litt for hardt å være kul og det gjør at ”kulheten” virker veldig påtatt og det får henne til å fremstå som litt barnslig til tider. Men hun har veldig stort mot som tør å balansere på broen ført av en person hun så vidt kjenner. Denne personen er Jomar. Jomar har nettopp flyttet inn i leiligheten ved siden av Julie. Jomar framstår veldig mystisk, og det er ikke mye han vil fortelle om seg selv. Siden vi opplever verden fra Julies ståsted får vi heller ikke noen beskrivelse av Jomars utseende annet enn det Julie opplever ved bruk av de andre sansene. Selv om Jomar har en stor og mørk hemmelighet som han bærer på, synes jeg at han virker som et veldig snilt menneske. Han hjelper Julie med listen hennes og tar seg av henne når hun blir litt for full.
Det at Julie har et handikap synes jeg ikke er et handikap for boken. Tvert imot. Man klarer helt fint å se for seg situasjoner som er beskrevet med lukter, lyder og følelser. For meg var det en ganske ny ting å ikke få vite hvordan noe så ut, men hvordan det hørtes ut og føltes, men jeg synes det var et flott virkemiddel. Bare det å lese om en blind person i det hele tatt var ganske nytt for meg. Det kan få en til å tenke på de utfordringene blinde har som vi andre ikke tenker spesielt over, men også hvor bra de blinde takler disse utfordringene. Jeg tror det kan være en del av budskapet i boken. Et annet budskap er jo selvfølgelig dette med ungdomstiden og hvor vanskelig dette kan være. Og etter hvert som boken tar en annen vending så ser man også at ting ikke alltid er som det ser ut til å være. 
Alt i alt synes jeg Super er en super bok som passer for ungdommer. Boken er lettlest og kan derfor fint leses av de litt yngre i kategorien ”ungdommer”. Samtidig er boken spennende og også aktuell for de litt eldre. Men hvis man ikke er spesielt glad i å lese, kan kanskje denne boken bli litt treg til tider. Jeg vil anbefale denne boken til leseglade ungdommer!

Skrevet av: Elise Amanda Hemmingsen, 1STFA

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar